Genre:
Rock
Spor:
Square One
What If
White Shadows
Fix You
Talk
X&Y
Speed of Sound
A Message
Low
The Hardest Part
Swallowed in the Sea
Twisted Logic
Referanser:
Travis
Radiohead
The Perishers
U2
Se også:
Parachutes - Coldplay (2000)
A Rush Of Blood To The Head - Coldplay (2002)
Live 2003 - Coldplay (2003)
Pompøst og glatt, med noen kvaliteter
En nærmere kikk på den siste skiva til et av verdens største band. Fortjener de oppmerksomheten?
Del på Facebook31.08.2005
Coldplay solgte over 17 millioner eksemplarer av de to foregående albumene på verdensbasis. Dette tredje albumet gikk rett til topps på listene i en bråte land og solgte over 5 millioner bare den første uken.
De to første albumene trenger ingen nærmere introduksjon her, men i kjølvannet av disse har Coldplay-kopier dukket opp som paddehatter. I motsetning til i år 2000 da Coldplay var en av flere innovatører i dette segmentet av rockemusikken, er markedet nå oversvømt av lignende aktører.
X&Y er skåret over samme lest som sine forgjengere. Her er melodiøs pop/rock av det milde slaget. Chris Martins vokal er som vanlig bra, og Jon Bucklands gitarøs er med på å løfte musikken. Det distinkte Coldplay-soundet er intakt, og det viser seg å være en styrke for bandet. Til tross for en endeløs rekke av kopister, klarer de å bevare sin egenart på dette albumet.
Ifølge gutta i bandet er X&Y siste del av en trilogi. Ved neste korsvei, hvis det blir en, vil de ifølge uttalsene ha beveget seg mot et mer elektronisk uttrykk. Gitar og piano er fremtredende denne gangen også, men økt bruk av elektroniske hjelpemidler viser at dette faktisk er et band som har utviklet seg noe fra debuten. Låten Talk inneholder til og med et utdrag fra Kraftwerks Computer Love.
Produksjonen er pompøs og glatt, og bidrar til at dette er blitt mer pop enn rock. Dette er musikk som skal klappe folket med hårene, og ikke mot: Hver minste detalj i lydbildet er utstudert og perfeksjonert. I så måte er det lite motstand i denne platen. Låtene glir forbi uten å sette varige merker, med et fåtall hederlige unntak.
What If er en finfin ballade i god Coldplay-ånd, og vil nok skape allsang på den kommende konserten i Oslo. Sammen med A Message og The Hardest Part utgjør What If det en skulle tro var låtene med størst hitpotensiale. I stedet falt valget av førstesingel på Speed of Sound, som er en låt som sier mer om hvordan platen er som helhet. Det er litt mer fart og fraspark i bandet denne gangen. Aller best fungerer det på åpningsporet Square One, som inneholder et kult gitarriff av Matt McGinn, og allerede nevnte Talk.
En kan hevde at Coldplay innehar mange gode kvaliteter som gjør dem til det de er i dag. De har skrevet flere pop-perler som folket har trykket til sitt bryst. X & Y har ikke like mange av disse fengende låtene som forgjengerne, og en ville tro at folket ikke lot seg begeistre i like stor grad som før. Når de likevel gjør det, er det mest et resultat av superb markedsføring og evnen til å være på rett sted til rett tid. Frekvente oppslag i sladderpressen og politisk korrekte holdninger hjelper nok på.
Men Martin er ingen Bono. Coldplay har ikke rykte på seg for å være et forrykende liveband, og de viser i altfor liten grad evne til å fornye seg slik underholdningsmaskinen U2 faktisk har gjort. Så i sin streben etter å bli aller størst, snubler de først og fremst i sine egne svakheter. U2 trenger altså ikke å slipe sverdene med det aller første, for Coldplay er ingen reell utfordrer til tronen med dette albumet.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Coldplay er et av verdens beste band og fortjener bedre en fire av syv!
Hvertfall fem eller seks for X&Y som er et veldig bra album.
Og.. JO! Coldplay har et rykte for å være et bra liveband.
Det tok jo fullstendig av på konserten i oktober i Spektrum.
Skaff deg kunskap, Alex !
Jeg har faktisk opplevd Coldplay på scenen tidligere, og syntes det hele var en middelmådig affære. Coldplay har i kraft av sin enorme popularitet og mange hitlåter en enkel oppgave med å trollbinde publikum på en konsert. Isolert sett er OFTE konsertene tamme, forutsigbare og lite engasjerende.
Coldplay har helt klart kvaliteter, men skuffet med dette albumet.
Jeg sier som den gode mann Konfucius sa:
-Å vite når man vet noe og å vite når man ikke vet noe - det er kunNskap ;)
Skuffet meg, bortsett fra åpningskuttet og tittellåta er det lite av interesse her... Forgjengerene er mye bedre, fordi de er mer ekte rett og slett. På x&y kommer de ikke med noe nytt, og etter min mening fortjener de ikke å bli kalt verdens beste band!
Å anmelde "x & y" uten så mye som å nevne sangen fix you må vel si litt om anmelderen! En av coldplays beste sanger gjennom tidene! Går aldri lei av den :-)