Genre:
Pop
Stiler:
Elektronisk / Elektropop / Samplehappy
Spor:
That's Life O-oh
Convictions
Last Song
Cyclical Fears
It's Wonderful to be a Nerd
Zelotypia
All-Rightr
Hungarian Kiss
Lala
By Your Rules
Do You Feel It?
Dammit, Planet Earth
Referanser:
Cloroform
Se også:
Thank You For Giving Me Your Valuable Time - Kaada (2001)
Romances - Mike Patton & Kaada (2004)
Gutten med plastikkhanskene
Flinkisen Kaada tar et fint skritt framover og bringer elektronisk gladpop til folket.
Del på Facebook07.03.2004
Har det virkelig gått tre år siden Kaadas forrige album? Thank You For Giving Me Your Valuable Time var en utgivelse som ble svært godt mottatt av mange, og det er sikkert en del som har også har gleda seg til denne skiva. Personlig var jeg ikke en av de store tilhengerne til TYFGMYVT. Det virket som om Kaada prøvde å gape over litt mer enn han kunne svelge og etterlot en noe sprikete utgivelse, til tross for åpenbare kvaliteter.
Da er MECD et mye mer helstøpt album på mange punkter. Kaada virker mer fokusert enn vi har hørt ham tidligere, og låtmaterialet virker både sterkere og mer fengende. Han konsentrerer seg mer om å lage gode popmelodier, og dem finner man en god del av. At Kaada er en tekniker av de sjeldne var noe vi visste fra før, og det demonstrerer han med storhet gjennom hele albumet.
Åpningssporet, singelen That's Life O-Oh er et godt eksempel på dette, der en fengende melodi akkompagneres med smakfull orkestrering og spennende effekter. Det må forøvrig nevnes at Kaada tar en råsjangs når han velger å åpne plata med et så sterkt spor, men det klarer han grasiøst.
Jeg har også lyst til å trekke fram den lekre poplåta It's Wonderful To Be a Nerd, og her må Jane Helen Johansens vokal trekkes fram. Den er så sukkersøt og ren at den kan røre i hjerterøttene til den mest hardbarka kyniker. Sporet som følger, Zelotypia, er også en favoritt. Her gjør Sannergata Messingensemble en av sine svært velkomne opptredener.
Det største problemet er at Kaada ofte detter ned i den fella så mange andre flinkis-musikere gjør. Når alle låtene er så polerte blir man på en måte distansert til musikken, og da savnes en god del av intensiteten som kunne vært her. Man kan kalle Kaada en tekniker som alltid opererer med plastikkhansker og aldri får hendene virkelig skitne. Nå skal jeg ikke være den som kritiserer noen for å være for flinke, men det er noe med lydbildet her som virker litt for sterilt.
Uansett, er du en stor tilhenger av kul og laidback elektronisk popmusikk så kan MECD anbefales på det varmeste. Personlig kommer jeg nok til å trekke fram denne godbiten fra tid til annen, selv om at det må sies at elektronisk popmusikk ikke akkurat er mangelvare i disse dager. Og se: Jeg klarte å skrive en hel anmeldelse uten å nevne verken plateselskap eller Mike Patton. Nesten.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Til og med etter tre år, er dette den plata jeg drar frem oftest fra cd-hylla...