cover

Our Endless Numbered Days

Iron & Wine

CD (2004) - Sub Pop / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Folk / Visepop

Spor:
On Your Wings
Naked As We Came
Cinder and Smoke
Sunset Soon Forgotten
Teeth In the Grass
Love and Some Verses
Radio War
Each Coming Night
Free Until They Cut Me Down
Fever Dream
Sodom, South Georgia
Passing Afternoon

Referanser:
Nick Drake
Scud Mountain Boys
Joe Pernice
M. Ward
Simon & Garfunkel
J.J. Cale

Vis flere data

Se også:
The Creek Drank the Cradle - Iron & Wine (2002)
The Sea and the Rhythm - Iron & Wine (2003)
Woman King - Iron & Wine (2005)
In the Reins - Iron & Wine & Calexico (2005)
Around the Well - Iron & Wine (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Hodepute

There are things that drift away, like our endless, numbered days.

Dette er en slik plate jeg vil ha som hodepute, jeg vil trekke den over meg som en dyne og sovne med den hver kveld mens Sam Beam kommer trekkende som en mild kveldsbris gjennom vinduet, pakker meg inn og hvisker: "There are times that walk from you like some passing afternoon, summer warmed the open window of her honeymoon..."

Hans debutplate under artistnavnet Iron & Wine bar navnet The Creek Drank the Cradle og var tilsynelatende tatt opp utendørs, nær sumpene i Florida en September-aften i 2002. På Our Endless Numbered Days har han tatt med seg gitaren inn, satt seg ned i et skikkelig studio i Chicago sammen med Brian Deck (Califone, Red Red Meat, Modest Mouse) og fått med seg noen flere musikere i tillegg.

Enkelte av de mer primitive visesangerne i USA har vendt inn mot studio den senere tiden (Devendra Banhart, Jolie Holland, Mountain Goats), men så lenge låtene blir tatt hånd om med like stor forståelse som her så kan det bare være en styrke. Støvet er blåst bort og suset pusset vekk, men det er ikke bare noe sterilt, blankpolert som står igjen. Det er en skinnende skatt som klarere avdekker den betagende skjønnheten og det inderlige vemodet Sam Beam gir sine låter. Our Endless Numbered Days har blitt en plate der lavmælte sanger, skarpsindige og bisarre historier om tro, tap og kjærlighet og vakre, enkle melodier tilsammen skaper et meget sterkt fundament. Det er ikke mer hokus pokus enn som så.

Beam mimrer lavt og stillferdig om barndom, religion og mellommenneskelige forhold med en søvnig sørstatsaura over seg. Han er ikke så grovkornet som for eksempel Will Oldham eller Songs: Ohia, han har en mer innbydende nærhet i den varme stemmen sin. Litt som Joe Pernice (Scud Mountain Boys, Big Tobacco), M. Ward eller Simon & Garfunkel er den velegnet for de billedskapende historiene han tegner for oss (kan det ha en sammenheng med at han underviser om film hjemme i Miami, tro?). Stilmessig befinner platen seg hele tiden i det akustiske viselandskapet, med spor av blues og tradisjonell folk. Aldri spesielt vågalt eller utfordrende er det også mulig å argumentere for at Our Endless Numbered Days kan bli en i overkant sedat opplevelse. Men så var dette med å ta seg tid til å lytte, da.

Det er nemlig ikke de store gestene som preger Our Endless Numbered Days. Det er de små. Den delikate slidegitaren, plukkingen på den akustiske eller banjoen, søsterens forsiktige koring. Nå er ikke alle låtene like umiddelbare som Cinder and Smoke, men til og med en i utgangspunktet anonym sak som Love and Some Verses blir til flytende honning for øret når Beam fremfører. Når han sumper til med Teeth in the Grass og Free Until They Cut Me Down gjøres det fortsatt med forsiktig omhu av vennlig sørstatsmanér som ikke bør virke skremmende på noen. Men det er likevel på de helt nedstrippede sporene han er best, som Sodom, South Georgia, On Your Wings og Passing Afternoon.

Hvis du er ute etter en plate som rokker ved dine etablerte forestillinger om hva musikk er, så bør nok ikke Our Endless Numbered Days være den første du strekker deg etter. Hvis du er på jakt etter musikk med tilnærmet ubegrenset holdbarhet og akkurat passe skrudde vemodige historier så er ventetiden over for denne gang.

Bruker du Our Endless Numbered Days som vuggesanger inn til drømmeland er det ikke umulig at det er spor av tårer på puten når du våkner.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon

(ta:lik)

Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.

Flere:

Throw Me the Statue - Moonbeams
Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines