Rali Rei

Barabass & The Happy Few

CD (2004) - Happy Few Records / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Glitrende cocktailfunk

Bergensk kollektiv med et lekent forhold til feststemte rytmer, duvende bass og improvisert funk.

Av Martin Hafsahl

Del på Facebook26.02.2004

Barabass & The Happy Few er kort fortalt fem funky og velkledde menn med base i Bergen. Fra opprinnelig å være et sideprosjekt til Atakama har B&THF vokst seg tre tolvtommere stor, og med Rali Rei debuterer gruppa med langspiller. Stammen på fem og et romslig knippe gjestemusikere gjør dette til et riktig så lekent kollektiv som boltrer seg i rytmer og bass, og instrumentale temaer fra jazz, funk, house og disco.

Rali Rei er lastet med tunge og seige rytmer, fundamentert med solid og dominerende bass. På toppen er det fritt fram for de mer lette og humørfylte innslag av individuelle prestasjoner på gitar, saksofon, orgel og trompet. Å kategorisere B&THF under elektronisk blir noe misvisende, da dette i høyeste grad er en plate preget av et organisk lydbilde og levende instrumentering. Behagelig er det også, der de lange og sløye groove-partiene får tid til å sette seg og duve av gårde i et passe avslappet funktempo. Mer enn noe annet passer musikken ute i det glade selskapsliv, der den kommer til sin rett blant fargerike cocktails og feststemte groovere. Som et humørbringende bakteppe av leken og elegant vuggefunk fungerer plata utmerket. Blåserekkas bidrag på Anny er av det særdeles velkomne slaget. Det samme gjelder de solfylte strengene på strandhouseren René Le Chauffeur. Lyden er gjennomgående delikat og velprodusert på hele Rali Rei, og særlig gledelig er det å få med seg samtlige komplementære detaljer når instrumenteringen er på sitt mest generøse. Tumba Rumba og Get U Gone er også verdt å vurdere dersom man trenger noe svingende å kvikne til.

Allikevel er det den atypiske og molefonkne Mumbai som best makter å heve øyenbryn og spisse ører. Ikke bare er det en knakende god etno-ambient vuggevise, men den frembringer også sterke og lykkelige deja-vu-følelser. Mulig den minner om noe annet, mulig den bare legger seg umerkelig på øret og gror røtter i underbevisstheten, eller kanskje det bare er at den stakk seg ut som en av de bedre bidragene på fjorårets Bergen Allstars.

Selv om Rali Rei kanskje ikke innehar noen umiddelbare ekstasebringere har totalpakken blitt en god, varm og innbydende samling gledesspredere. Spillegleden og det gode humør som denne platen utstråler vil trolig også få bedre vekstvilkår når vinteren slipper taket og solskinnet krever selskap.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: