cover

The Days of Wine & Roses

The Dream Syndicate

LP (1983) - Rough Trade / Closer

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Collegerock

Spor:
Tell Me When It's Over
Definitely Clean
That's What You Always Say
Then She Remembers
Halloween
When You Smile
Until Lately
Too Little, Too Late
The Days of Wine and Roses

Referanser:
The Velvet Underground
R.E.M.
The Rain Parade
Big Star
The Byrds
Galaxie 500

Vis flere data

Se også:
The Medicine Show - The Dream Syndicate (1984)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Fløyelssyndikatet

En foregangsplate innen gitardominert rock tidlig på 80-tallet.

Det sies at bare tusen stykker kjøpte Velvet Undergrounds første skive, men til gjengjeld dannet alle sitt eget band etterpå. Det gjelder kanskje også for The Dream Syndicate. Ikke bare tok de bandnavn etter Tony Conrads droneprosjekt (med Velvets John Cale) og hadde en vokalist i Steve Wynn som befant seg ganske nær Lou himself, på debuten deler de også Velvets voldsomme gitarbruk, feedbackorgier og utagerende jamming. Med unntak av på scenen markerte langspilldebuten et høydepunkt av denne delen i bandets karriere.

Og spør du meg, et høydepunkt uansett målemerker.

The Days of Wine and Roses satte standard for det som senere ble omtalt som "paisley underground", men det var i så fall en standard som aldri ble tangert. Denne skiva har da heller ikke så mye med blomsterskjorter, psykedelia eller countryrock å gjøre. The Days of Wine and Roses er i bunn og grunn en foregangsplate innen gitardominert rock, uten omveien om punken (vel, Then She Remembers er så nær punk Syndicate kan komme).

Mye av æren for uttrykket må gis gitarist Karl Precoda. Hans barberende larm (hør When You Smile) ble produsert vekk på oppfølgeren Medicine Show (1984), som også dessverre ble hans siste. Med hans bortfall forsvant veldig mye av Syndicates signatur, selv om Steve Wynn fortsatte å skrive eminente låter (slik han fremdeles gjør den dag i dag). Etter debuten forsvant også Kendra Smith til Opal. Hun gir oss fine Too Little Too Late som en annen Nico. Og, uten å ribbe Syndicate for all egenart, for å dra Velvet-lenken ytterligere; de begir seg både ut i heroin-land på When You Smile (I dreamed last night I was born a hundred years ago/But when I woke up I was lost with only one place to go...) og inn i White Light/White Heat på tittelkuttet. The Dream Syndicate var langt fra rennesteinspoeter som Velvet, noe de underbygde i de neste 8-10 årene etter debuten.

The Days of Wine and Roses er et undervurdert album i 80-tallets kanon. Start med fantastiske That's What You Always Say og Halloween som forsmak: "Two steps forward/don't say I didn't warn you..." Right!

Denne omtalen er hentet fra artikkelen Reagan youth: 20 høydepunkt fra amerikansk undergrunn, 1980-1989. Følg linken for å lese den i dens egentlige kontekst.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pernice Brothers - Live a Little

(Ashmont / One Little Indian)

Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god idé Joe, ein god idé.

Flere:

William Hut - Versus the End of Fashion Park
Sleepy Sun - Fever