Baby Warfare

Deleted Waveform Gatherings

CD (2008) - Big Dipper / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Pop 'n' roll

Behersket gjennomført fra Øyvind Holm og hans kompanjonger, men ikke alltid like engasjerende.

Av Thea Melberg

Del på Facebook03.04.2009

To år etter debuten Complicated View er Deleted Waveform Gatherings klare med album nummer to, Baby Warfare. Låtskriver og vokalist Øyvind Holm bringer tydelig med seg arven fra sitt 90-talls prosjekt Dipsomanaics, som til tross for noe labert platesalg den gangen, høstet gode kritikker hos anmeldere. Holm er praktisk talt for en veteran å regne i norsk musikksammenheng. I en alder av 39 år har han hele ni plater på samvittigheten, og er kjent i Trondheimstraktene for sin omgang med lydeksperimenterende psykedelia.

I utgangspunktet skulle Deleted Waveform Gatherings være Holms soloprosjekt etter at Dipsomaniacs ble oppløst i 2003. Ideen var å bearbeide andre musikeres forkastede lydopptak etter plateinnspilling som grunnlag for ny musikk med muligheter for å stå på egne bein. Men heldigvis kan man kanskje si, er det stort sett bare navnet som har levd videre.

Med Baby Warfare har Øyvind Holm og band skapt et solid album, proppet med fengende gitarpop. Sounden er distinkt, lett gjennkjennelig og utrolig forfriskende i norsk rockesammenheng. Inspirasjonskildene strekker seg tilbake til 60-talls psykedelia og 70-talls rock, med den gode melodien som det naturlig utgangspunkt.

Åpningslåta Tiger Rider er et aldri så lite popmusikalsk kunststykke. Øyvind Holms umiskjennelige vokal er akkurat passe laidback uten å virke uengasjert. Han er avslappet og kul, men unektelig energisk. Oppbygningsmessig innfrir låta på flere plan. Refrengene backes opp av lag på lag med vokalharmonier, og drives fremover av et easygoing gitarriff som sitter i øret allerede etter første gjennomlytting. Låta klokker inn på ganske nøyaktig tre og et halvt minutt og det hele snekres nydelig sammen med snedige overganger mellom refreng og bridge. Som lytter gleder jeg meg over dynamikken mellom eleganse og driv, som Deleted Waveform Gatherings behersker med den største selvfølgelighet.

Selv om Deleted Waveform Gathering med albumet Baby Warfare i første rekker demonstrerer sine sterke evner til å lage fengende pop-rock i sann 60- og 70-talls ånd, byr flere av låtene på små sjangermessige overraskelser. Tittellåta Little Baby Warfare skiller seg tydelig ut ved bruk av hissig fiolin som gir assosiasjoner til norsk folkemusikk. Til tider byr plata på partier som lar tankene drive hen mot at Radiohead blir krysset med Beck, som for eksempel på låta Mental Balance Movement med sitt myke rockeuttrykk og luftige vokaltema. Garden Bird Tray er et strålende eksempel på en låt som utføres i sann Beatles-ånd, og på All Our Futures får gjestemusiker Rolf Martin Snustad leke seg med sin hese saksofon.

Det er liten tvil om at Øyvind Holm er en dyktig låtskriver. På Baby Warfare virker det som om han mer enn noen gang har hatt et ønske om å skrelle vekk unødvendige distraksjoner i den hensikt å holde fokus på de låtmessige kvalitetene ved albumet. Sannheten er allikevel at selv om enkelte av låtene er knakende gode, blir mange av dem relativt anonyme.

Som helhet blir Baby Warfare derfor noe svak selv om sounden hele tiden virker spennende.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: