Genre:
Rock
Stiler:
Avantgarde / Fri-improvisasjon / Musique concrete / Frifolk
Spor:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Referanser:
Faust
Limbus 3
Nocturnal Emissions
Taj Mahal Travellers
Se også:
Pine Cone Temples - Thuja (2005)
Dunkle lyder fra skogens beboere
Thuja lager en musikalsk hyllest til de sterkt forvokste grønnsaker.
Del på Facebook25.02.2003
Navnet Thuja får meg til å tenke på puddeltrær som er klippet i en spesiell fasong - som for eksempel noe så tåpelig som pudler. Det dreier seg egentlig om et amerikansk sedertre som nok er for stort til få plass i en gjennomsnittlig norsk prydhage.
Thuja er også navnet på en kvartett fra San Francisco som består av Steven R. Smith og Glenn Donaldson fra ambient/psykedelia-gruppa Mirza, lydskulptøren Loren Chasse og pianospilleren Rob Reger. Smith spilte dessuten tidligere i gruppa Ursa Major.
Mange astronauter og psykonauter har blitt sendt opp i stratosfæren og videre ut på interplanetarisk ferd i løpet av rockens historie, og mange av dem har aldri kommet ned igjen. I tiden rett etter Kubricks 2001 film og den første månelandingen ble hundrevis av unge musikere skutt ut fra hjemmelagde rakettramper plassert over det meste av Tyskland og særlig i Berlin. På ferden utviklet de spacerock av kosmiske dimensjoner som det står respekt av den dag i dag. Thuja synes i motsetning til mange av sine likesinnede at det er best å holde seg nede på jorda. De er mer opptatt av å lage botanisk psykedelia, fortolke skogens ro, og drømme om å arrangere en musikalsk workshop dypt inne i de indonesiske regnskoger.
På Suns legger gruppa ut på en skikkelig skautur gjennom et landskap full av lyder som skraper, klakker, tokker og klirrer. På toppen av det hele stikker det opp atonale, rustne strengelyder blant mosegrodde, men klippefaste orgeldroner. Til tider høres det ut som en flokk med aper har kommet over et gjenglemt lager av eksotiske strengeinstrumenter. Pannene folder seg i konsentrerte rynker mens de peller nysgjerrig og forsiktig på de forskjellige strengene. Andre medlemmer i flokken gjennomsøker søppeldynga på leting etter mat og lager dermed raslelyder.
Dette er altså nok en plate uten melodier og med få klare rytmiske strukturer. Sporene er statiske tablåer med liten dynamikk i lydfrekvenser og lydnivå. Dette er grovt tilskjært materiale som har noe spontant over seg. Alle eventuelle hendelsesforløp skjer sakte og tilfeldig. Det minner meg litt om The Nocturnal Emissions, som vandret på vei fra industrirock til naturmusikk på sitt klassiske musique concrete album Stoneface fra 1989. Dette kan betraktes som annerledes meditasjonsmusikk ment for lytting i ensomhet.
Resultatet hadde blitt mer spennende hvis den tekniske lydkvaliteten hadde vært bedre og stereobildets potensiale hadde blitt utnyttet. Plata fremstår som litt spinkel og de (gode) ideene blir ikke fullt ut realisert. Denne typen musikk interesserer meg i høyeste grad, men dette forsøket treffer ikke spikeren helt på hodet!
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp